“I can safely say that I’ve never seen anything quite like Burnt Toast (…) a disturbing yet tender tale of love and cannibalism.“
“Honestly, to this day, I am still in shock from what I experienced on stage last night and my hands still hurt after the final applause.”
“With Susie Wang, the chills caused by the well-managed hatching of blood and liver, the laughter caused by such terrifying nonsense, and even the most unbridled romanticism are equally guaranteed.”
“Love, in all its forms, like cannibalism is a force that sucks everything. Chekhov’s suitcase turns out to be a black hole.”
“Med sin seige oppbygning, sitt åpne tolkningsrom og sine intenst kroppslige uttrykk viser oppsetningen at teaterrommet fortsatt er en av veldig få arenaer der hva som helst kan skje.”
"Burnt Toast brings a really new, evil-naive imagery to the stage, where B-movie cliches, political depth psychology and Zen atmosphere are surrealistically compacted.”
–Berliner Zeitung (engelsk oversettelse)
–Berliner Zeitung (original)
“The Oslo troupe Susie Wang is refreshingly uninterested in neither political interventions, nor post- or anti-dramatics. With "Burnt toast" they deliver a splatter-horror-psycho-scary show of the finest kind.”
–Nachtkritik.de (engelsk oversettelse)
–Nachtkritik.de (original)
“The insidious – or also the refined nature of the narrative style is that it triggers contradictory emotions, that the cruel actions can also be seen as the initiation of a love story. “
–Die Tageszeitung (engelsk oversettelse)
–Die Tageszeitung (original)
“Was als bemerkenswert sinnfreier Smalltalk zwischen den Geschlechtern beginnt, eskaliert bald in eine psychoanalytisch aufgeladene Gewaltorgie unter Vampiren, die in schönster B-Movie-Manier bühnentechnisch ausbuchstabiert wird.”
“Das ist das geniale an Susie Wangs Horrortheater. Sie macht das unmögliche möglich.”
“Susie Wang repeterer og eksemplifiserer på sitt skarpeste inntil det kun er pust og puls igjen å høre.”
“Dette er aldri blitt vist på en teaterscene før! hørte jeg flere si uavhengig av hverandre i vrimmelen etter endt forestilling. (…) Det er noe tidløst, gammelmodig over uttrykket, en kombinasjon av noe grotesk grenseoverskridende og finstemt teatralt. Alle elementer og detaljer passer sammen som perfekt avstemte puslespillbiter.”
“Burnt Toast beveger seg dypt ned i angsten. Det kunne vært sagt at det er spekulativt. Jeg kjenner på ting jeg er redd for på ordentlig, og så blir det løftet opp til et skrekkinngytende nivå, noe som gjør at jeg hele tiden lurer på om det kan bety noe mer.”
“Susie Wangs siste horrorforestilling «Burnt Toast» er noe så sjeldent som eksistensielt B-filmsplatterteater for voksne.”